Hva er FLÅTT?

Skogflåtten har 4 utviklingstadier: larve, nymfe, voksen hun og voksen han.

Flått er en blodsugende parasitt som er nært beslektet med vanlig midd. Flått finnes i de fleste deler av verden, og den finnes i mange ulike arter. I Norge er det skogflått (Ixodes ricinus) som kan gi sykdom hos mennesker.

I denne artikkelen kan du lese mer om: 

Flått kan deles inn i to typer:(1) Harde flått som har et hardt ryggskjold, og (2) myke flått som har en myk ryggflate. Skogflått er en hard flått, og er den vanligste flått-typen i Norge. Flått lever av å bite seg fast og suge blod av mennesker og dyr, og trives best på skyggefulle og fuktige steder – gjerne løvskog med tett underskog.

En flått trenger blod for å overleve. Flåtten kan bære med seg bakterier og virus, som i noen tilfeller kan føre til alvorlige sykdommer hos mennesker og dyr. De vanligste sykdommene flåtten overfører, er borreliose og TBE. Borreliose er en infeksjonssykdom som blant annet kan gi utslett, utstrålende smerter og lammelser, mens TBE er en virussykdom som kan gi hjernebetennelse. TBE er en sjelden, men alvorlig sykdom det ikke finnes behandling mot.

REAKSJONER OG SYMPTOMER PÅ FLÅTTBITT

Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan den overføre bakterier og virus som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker. Ett enkelt flåttbitt kan i teorien være nok.

De vanligste sykdommene i Norge er borreliose og TBE, men jo tidligere du fjerner flåtten, desto mindre er risikoen for å bli smittet. I enkelte tilfeller kan du oppleve å få en reaksjon på bittstedet etter et flåttbitt, også selv om du ikke har blitt smittet – og du kan oppleve flere symptomer, uten at det nødvendigvis betyr at du er smittet av alvorlig sykdom.
​​​​​​​

Vanlige reaksjoner på flåttbitt:

  • et lite hudutslett/et lite rødt felt rundt bittstedet

  • lett irritasjon ved bittstedet

  • kløe

  • hevelse

  • hard kump


Oppsøk lege hvis du får et rødlig utslett som brer seg ut fra bittstedet, eller opplever andre symptomer etter flåttbitt.

Reaksjon etter et flåttbitt på leggen, utslett og rød ring rundt bittstedet kan være symptom på borreliose.

HVOR FARLIG ER ET FLÅTTBITT?

Som regel vil ikke et flåttbitt gi noen plager i det hele tatt. Men du kan være uheldig, og få svært alvorlige sykdommer. Ett eneste flåttbitt kan være nok til å gjøre deg syk. Les mer om de flåttbårne sykdommene borreliose og TBE.

Flått som biter seg fast i huden, bør fjernes så fort som mulig for å unngå risikoen for å bli smittet med borreliabakterien eller TBE-viruset. Vanligvis merker du imidlertid ikke at du blir bitt – og en flått kan sitte fast i huden og suge blod fra deg i dagesvis.

Borreliabakterien overføres fra flåttens mage til deg i løpet av omtrent 24 timer.1 Jo lenger en flått sitter på huden, jo større er altså faren for at du smittes med borreliabakterien. TBE-viruset, som finnes i spyttkjertlene til flåtten, overføres derimot umiddelbart etter flåttbittet.2 Det er derfor viktig å følge med på bittstedet, og kontakte lege dersom du får et rødlig utslett rundt bittstedet, eller andre symptomer etter flåttbitt. Du kan også få råd om hvordan du kan forebygge TBE ved å snakke med din lege, en reiseklinikk eller et apotek.

HVORDAN FÅR DU ET FLÅTTBITT?

Flåttbitt kan du få i flåttsesongen, når skogflåtten er aktiv. Da sitter den i vegetasjonen og venter på at et vertsdyr skal passere.

Vertsdyr er først og fremst små pattedyr og fugler, men også store pattedyr som hare, rådyr, elg, storfe, hunder og mennesker. Skogflåtten har ikke øyne, men sanseorganene på forbeina fanger opp duftmolekyler og vibrasjoner i luften, temperaturendringer og luftfuktighet.

Når flåtten registrerer at et vertsdyr nærmer seg, strekker den forbeina opp i luften og gjør seg klar til å gripe tak i vertsdyret når det passerer. Flått kan ikke hoppe. Når flåtten har fått tak, vil den krype rundt og lete etter et passende mykt sted, hvor den kan bite seg fast gjennom huden for å suge blod.

Flåttens biteredskap.

FLÅTTSESONG

I Norge varer vanligvis flåttsesongen fra april til november, eller når temperaturen stiger til 4–5 oC. Flått er mest aktive om sommeren, når det er høy temperatur og luftfuktighet, men det er mulig å bli bitt på vinteren også. Det er først og fremst temperaturen som påvirker hvor aktiv flåtten er. Hvis temperaturen ligger på plussiden, kan flåtten være aktiv så lenge det ikke ligger snø på bakken. I varmere land i Mellom-Europa kan det derfor være sesong for flått enda lenger. Les mer om hvor flått finnes her. 

Flåtten er ganske så hardfør, og noen flått kan overlevere perioder med sprengkulde. For å hindre at den fryser til is produserer den antifryseproteiner. Snørike vintre er optimalt for flåtten da snøen danner et isolerende lag og øker sannsynligheten for at den kan overlevere gjennom vinteren. Flått som sitter i klær, vil med andre ord ikke dø dersom du putter dem i fryseren. Flåtten blir derimot drept av høy varme og tørke. Hvis du vil drepe flått på klær, bør du derfor henge dem ut i sola eller vaske dem på 60 grader.
​​​​​​​

HVOR FINNES FLÅTT?

I Norge lever flåtten langs kysten helt nord til Bodø.3 Det er først og fremst klima og tilgang på vertsdyr som påvirker hvor langt nord flått kan overleve. Av og til finner du flått langt utenfor kjerneområdene, og disse kan ha blitt fraktet som blindpassasjerer på fugler eller storvilt over store avstander.


Les mer om:

Referanser:

  1. Hodzic E, et al., Infect Immun 2002;70:3382-8
  2. Alekseev AN, Chunikhin SP. Parazitologiia 1990; 24: 177–85
  3. Folkehelseinstituttet, vaksinasjonsveilederen for helsepersonell. Lest 10.03.2022
  4.  Jore S, Vanwambeke S O, Slunde D, et al. Spatial tick bite exposure and associated risk factors in Scandinavia. Infection Ecology & Epidemioogy. 2020: Volume 10; Issue
  5. Folkehelseinstituttet. Årsrapport 2021. Overvåking av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Lest 13.09.2022